Knurre Knurrik
Pelle først: det er riktig at jeg oppfordret til boikott av banen grunnet den høye greenfee-prisen, og det gjør jeg fortsatt. Jeg var på Miklagard i går søndag for å se nærmere på vidunderet (for første gang) og må bare bøye meg i støvet for greenene. Men siden jeg ikke synest en runde golf er verdt så mye penger nøyet jeg meg med en tur i området rundt klubbhuset, og en time på putting-greenen. Jeg kikket også i adgangskontroll-boka i pro-shop'en. CA 15 personer hadde betalt greenfee før kl 16. Det blir det ikke mye penger til greenkeeping utav. Jeg håper at Miklagard ikke ender opp som Losby: Vanskjøttet, 70% prisfall på aksjene og med tidenes medlemsflukt (se bare på kjøp/salg sidene her på Scangolf)
Pris kan vi imidlertid diskutere i "Fy Miklagard" debatten. Her ønsker jeg en debatt rundt hva norske baner kan tilby av greenkvalitet. Jeg kommer aldri til å forvente at en 250kr klubb skal opp i verdensklasse det gjelder greenkvalitet, men dt er rom for store forbedringer uten at det trenger å koste så mye mer. Nordmenn ser ut til å godta hårete greener som gjør stabil putting til en umulighet, særlig om kvelden når doggen setter inn, og tidlig om morran når greenene har ujevn fuktighet er det umulig å beregne ballbanen. Det som skal til er riktig jordsmonn, riktig vanning, riktig gresstype og kortere klipp. Ingen hokuspokus, men nøyaktige arbeidsrutiner. En del hobbygartnere som er oppnevnt til greenkepere trenger mer kunnskap, og klubbene en annen instilling.
I mitt golfspillende liv har jeg pga jobb vært bosatt i Canada (langt nord med tøft klima), Skottland, Nederland, Danmark, Italia, Tyskland og Frankrike. Land med rikere golftradisjoner enn Norge. Med få unntak er greenkvaliteten jevngod overalt. Man kan spille mange forskjellige baner uten å forandre putteteknikk. Men i Norge er det enorm forskjell fra klubb til klubb. Har man trent putting hele uka på Ballerud så når man aldri fram til hullet i Bærum eller på Skoger. Nå må Norge komme seg ut av B-pulja, og ihvertfall komme opp på Svensk nivå (vi har da litt stolthet). Og hvorfor skal det koste så mye mer her enn der. Jeg tror nøkkelen ligger i kunnskap og innstilling.
Til Lars Hansen: Uansett hva man skriver her, så er det noen som har stikk motsatt erfaring. Søta bror har både gode og noen mindre gode golfbaner, men i Sverige er golf en stor sport med mye publisitet og mange dyktige medarbeidere. (JAda, noen av dem jobber i Norge). Golfbanetettheten er mye høyere enn i Norge, og noen steder er det kamp om medlemmene.
Jeg har spilt golf på ca 15 baner mellom "Magnor, Karlsstad og Gøteborg. Ingen av dem har hatt dårlige greener. Og jeg velger bane ut fra greenfee-pris, så jeg havener oftest "in the middle of nowhere". Der møter man imidlertid mennesker som er glade i golfbanen sin og vet å ta vare på den. Klubbkvelder med hyggelig samvær og dugnad hjelper til med å holde årsavgifter og greenfee nede.
Når jeg har spilt en runde på en dårlig bane kan det ta år før jeg gidder å dra dit igjen, og sånn er det vel med de fleste. Når konkurransen mellom banene hardner til i Norge om ikke så lenge vil klubber som allerede har oppnådd et dårlig rykte bukke under.
GÅ ut og fiks greenene.