Niki
Er min hjemmebane helt atypisk når det gjelder kleskode? Leste og kommenterte labbetus sitt innlegg med en blanding av nyskjerrighet og realisme(?) i forhold, små folk, både i alder og pengepung.
Selv kan jeg besøke min hjemmebane og baner i nærheten, i hva jeg selv ønsker, uten korreksjoner. Har stillt i grå joggedress ala Sylvester Stallone i Rocy, og sikkert vært like svett og "pervers" som ham, etter en slitsom runde i varmen.
Må man virkelig stresse for å finne de riktige plaggene grunnet en selskaps runde på andre norske baner en de jeg har opplevd?
I tilfelle hvilke områder og baner må vi kle oss opp for å svette ut litt stress, godt blandet med fornøyelse og glede?
På baner i mitt nærområde treffer jeg både folk fra bygd og by, men de fleste virker komfortable og avslappede med vanlig tøy, sko og utstyr.
Den eneste jeg husker å ha reagert på var en stiv pyntet ung mann som gikk mutters alene. Så ham slå og bli stående i ferdigslått posituren svært så lenge. Om han speidet etter ballen, må han ha slått 400 meter minst, eller så følte han seg skikkelig kul, og ensom, der han stod som rene akt modellen. Er dette vanlig utenfor min golf hverdag?
For å komme tilbake til labbetus verden, tror jeg det mer er foreldres behov for anerkjennelse, enn en 10- årings. Stolthet over den søte velkledde pjokken, rører kanskje mange venners hjerter, som igjen føres tilbake til oppdresseres (foreldres) anerkjenneske???
Unnskyld om jeg tar heeelt feil, labbetus!
Selv kan jeg besøke min hjemmebane og baner i nærheten, i hva jeg selv ønsker, uten korreksjoner. Har stillt i grå joggedress ala Sylvester Stallone i Rocy, og sikkert vært like svett og "pervers" som ham, etter en slitsom runde i varmen.
Må man virkelig stresse for å finne de riktige plaggene grunnet en selskaps runde på andre norske baner en de jeg har opplevd?
I tilfelle hvilke områder og baner må vi kle oss opp for å svette ut litt stress, godt blandet med fornøyelse og glede?
På baner i mitt nærområde treffer jeg både folk fra bygd og by, men de fleste virker komfortable og avslappede med vanlig tøy, sko og utstyr.
Den eneste jeg husker å ha reagert på var en stiv pyntet ung mann som gikk mutters alene. Så ham slå og bli stående i ferdigslått posituren svært så lenge. Om han speidet etter ballen, må han ha slått 400 meter minst, eller så følte han seg skikkelig kul, og ensom, der han stod som rene akt modellen. Er dette vanlig utenfor min golf hverdag?
For å komme tilbake til labbetus verden, tror jeg det mer er foreldres behov for anerkjennelse, enn en 10- årings. Stolthet over den søte velkledde pjokken, rører kanskje mange venners hjerter, som igjen føres tilbake til oppdresseres (foreldres) anerkjenneske???
Unnskyld om jeg tar heeelt feil, labbetus!