Runner
Mitt utgangspunkt: 13 hcp og slår lengre enn jeg er presis. (Spiller best på Nes;-)
Medlem på Nes og Miklagard. Har vurdert banene ut i fra gult - siden det er på det nivået jeg er.
Har hatt en liten sørlandstur og besøkte disse banene i denne rekkefølgen:
Mandal
......
En svært intim og trang bane, men man har fått mye ut av det man hadde som utgangspunkt mellom klipper og berg. Banen er kun ni hull, Par 68 og 4830 m fra gul. Banen er nok bygget ut i fra "gamle" prinsipper med jordgreener. Grennene var fine og gode, men trege i forhold til hva jeg er vant til. Det er store høydeforskjeller på banen, men intrykket var at det hadde planlagt banen godt så det var ikke mye unødvendig klatring.
Omgivelsene var veldig flotte og koselige, med ydiliske forhold rundt vannet hull nr 3 og fine utsiktspunkter fra flere teesteder på banen.
Fairwayene var fine og flotte og nesten helt uten svake punkter. Banen var som sagt trang, men likevel var fjell og grantrær snill mot deg og ballen spratt ofte ut igjen. Brukte flere ganger driveren.
Måtte betale 250 for dagsgreenfee i juli - kan absolutt anbefales. Jeg kommer helt sikkert tilbake igjen!
Et stort pluss til banen som ligger så sentrumsnært. På grunn av dette kan banen bidra til rekrutering som få andre baner har muligheten til.
Bjaavann
--------
Dette var en bane jeg hadde store forventinger til. Spilte den når det kun var utviklet 9 hull og har gledet meg til å spille banen som 18 hull.
For å ta skuffelsene først: vedlikeholdet på banen står ikke i stil med layout og omgivelsene. Alt for ofte lå ballen på "fairway" uten noe gress under. Greenene var ganske raske, men steinharde (umulig å få innspill til å stoppe på greenen). Greenene var samtidig ganske ujevne og med flere stygge flekker. Denne kritikken må selvsagt ses i lys av at jeg hadde forventet mer av enn Trent Jones bane. De klimatiske forholdene er vel heller ikke umulige å håndtere når man åpnet banen i februar?
Men for all del: Layouten og omgivelsene er til tider svært god, på et nivå som svært få eller ingen baner i norge kan matche (har ikke spilt Meland). Men noen litt Mikke-Mus hull trekker litt ned: hull 3 er veldig spesielt og er sikkert litt bedre når man har spilt det flere ganger og forstår hvordan det skal spilles. Her burde man også hatt siktepinne. Har aldri vært borti mer blindt hull å spille inn på. Hull 7, som egentlig er et svært godt hull kunne ikke spilles fra gull tee (pga. en sint nabo), men midt fra fairway (rød tee). Dermed ble det et langt par 4 hull.
Siste sløyfe med hull 13-16 var også litt kjedelige og enkle.
Men hadde denne banen hatt vedlikeholdsbudsjettet til Miklagard slik at greener og fairways sto i still med utgangspunktet ville dette vært en praktbane.
Kvinesdal
---------
Dette var også en bane jeg hadde hørt mye fint om og hadde store forventinger til. Og for å si det med en gang. Forventningene ble oppfylt og vel så det!
Banen er sikkert litt kort for de gode langtslående spillerne, men jeg følte at banen hadde mange svært gode og utfordrene hull. Ingen av hullene opplevde jeg som like (noe som er jeg syntes er sjelden på en bane), men alle var svært forskjellige. Omgivelsene rundt banen var svært innbydende og med flere spektakulære utsiktspunkter. Hele anlegget med klubbhus, drivingrange og korthullsbane var svært omfattende og bra og overgår det meste jeg har vært borti i Norge og utlandet.
Spilleforholdene var også svært gode, om ikke det beste jeg har spilt på på lenge. Fairwayene var helt topp og greenene kjempeflotte, men kanskje litt trege i forhold til det jeg er vant med.
Spilte sammen med et medlem på banen fra Kristiansand (tidligere medlem på Bjaavann) og en utvandret sørlending som var medlem på Meland. Kristiansanderen valgte å kjøre 9 mil til Kvinesdal regelmessig enn å kjøre 3 mil til Bjaavann og jeg må innrømme at jeg kan forstå han. Bergenseren, som var født i Kr.sand, sammenlignet banen med Meland og sa de hadde mye felles, selv om Meland var trangere. Han måtte innrømme at han likte seg bedre på Kvinesdal. Kanskje han var høflig beskjeden fordi han ikke var ekte Bergenser? ;-)
Hadde jeg fått en uke fri fra alt og alle i en uke hadde jeg booket meg inn på Utsikten og spilt Kvinesdal to ganger om dagen! Håper jeg får muligheten til å spille denne banene mange ganger!
Medlem på Nes og Miklagard. Har vurdert banene ut i fra gult - siden det er på det nivået jeg er.
Har hatt en liten sørlandstur og besøkte disse banene i denne rekkefølgen:
Mandal
......
En svært intim og trang bane, men man har fått mye ut av det man hadde som utgangspunkt mellom klipper og berg. Banen er kun ni hull, Par 68 og 4830 m fra gul. Banen er nok bygget ut i fra "gamle" prinsipper med jordgreener. Grennene var fine og gode, men trege i forhold til hva jeg er vant til. Det er store høydeforskjeller på banen, men intrykket var at det hadde planlagt banen godt så det var ikke mye unødvendig klatring.
Omgivelsene var veldig flotte og koselige, med ydiliske forhold rundt vannet hull nr 3 og fine utsiktspunkter fra flere teesteder på banen.
Fairwayene var fine og flotte og nesten helt uten svake punkter. Banen var som sagt trang, men likevel var fjell og grantrær snill mot deg og ballen spratt ofte ut igjen. Brukte flere ganger driveren.
Måtte betale 250 for dagsgreenfee i juli - kan absolutt anbefales. Jeg kommer helt sikkert tilbake igjen!
Et stort pluss til banen som ligger så sentrumsnært. På grunn av dette kan banen bidra til rekrutering som få andre baner har muligheten til.
Bjaavann
--------
Dette var en bane jeg hadde store forventinger til. Spilte den når det kun var utviklet 9 hull og har gledet meg til å spille banen som 18 hull.
For å ta skuffelsene først: vedlikeholdet på banen står ikke i stil med layout og omgivelsene. Alt for ofte lå ballen på "fairway" uten noe gress under. Greenene var ganske raske, men steinharde (umulig å få innspill til å stoppe på greenen). Greenene var samtidig ganske ujevne og med flere stygge flekker. Denne kritikken må selvsagt ses i lys av at jeg hadde forventet mer av enn Trent Jones bane. De klimatiske forholdene er vel heller ikke umulige å håndtere når man åpnet banen i februar?
Men for all del: Layouten og omgivelsene er til tider svært god, på et nivå som svært få eller ingen baner i norge kan matche (har ikke spilt Meland). Men noen litt Mikke-Mus hull trekker litt ned: hull 3 er veldig spesielt og er sikkert litt bedre når man har spilt det flere ganger og forstår hvordan det skal spilles. Her burde man også hatt siktepinne. Har aldri vært borti mer blindt hull å spille inn på. Hull 7, som egentlig er et svært godt hull kunne ikke spilles fra gull tee (pga. en sint nabo), men midt fra fairway (rød tee). Dermed ble det et langt par 4 hull.
Siste sløyfe med hull 13-16 var også litt kjedelige og enkle.
Men hadde denne banen hatt vedlikeholdsbudsjettet til Miklagard slik at greener og fairways sto i still med utgangspunktet ville dette vært en praktbane.
Kvinesdal
---------
Dette var også en bane jeg hadde hørt mye fint om og hadde store forventinger til. Og for å si det med en gang. Forventningene ble oppfylt og vel så det!
Banen er sikkert litt kort for de gode langtslående spillerne, men jeg følte at banen hadde mange svært gode og utfordrene hull. Ingen av hullene opplevde jeg som like (noe som er jeg syntes er sjelden på en bane), men alle var svært forskjellige. Omgivelsene rundt banen var svært innbydende og med flere spektakulære utsiktspunkter. Hele anlegget med klubbhus, drivingrange og korthullsbane var svært omfattende og bra og overgår det meste jeg har vært borti i Norge og utlandet.
Spilleforholdene var også svært gode, om ikke det beste jeg har spilt på på lenge. Fairwayene var helt topp og greenene kjempeflotte, men kanskje litt trege i forhold til det jeg er vant med.
Spilte sammen med et medlem på banen fra Kristiansand (tidligere medlem på Bjaavann) og en utvandret sørlending som var medlem på Meland. Kristiansanderen valgte å kjøre 9 mil til Kvinesdal regelmessig enn å kjøre 3 mil til Bjaavann og jeg må innrømme at jeg kan forstå han. Bergenseren, som var født i Kr.sand, sammenlignet banen med Meland og sa de hadde mye felles, selv om Meland var trangere. Han måtte innrømme at han likte seg bedre på Kvinesdal. Kanskje han var høflig beskjeden fordi han ikke var ekte Bergenser? ;-)
Hadde jeg fått en uke fri fra alt og alle i en uke hadde jeg booket meg inn på Utsikten og spilt Kvinesdal to ganger om dagen! Håper jeg får muligheten til å spille denne banene mange ganger!