Fjosok
I dag fikk jeg endelig mulighet til å spille Atlungstad golfbane rett ved Hamar. Det var et besøk jeg hadde store forventninger til med tanke på i hvilket område banen var lagt, og de små drypp jeg har fått av informasjon om prosjektet.
De siste 9 hullene ble åpnet i august i fjor, og som forventet så er ikke spilleflaten optimal, men absolutt ikke verre enn hva man kunne håpe på og det går utenpå mye annet av store nyåpnede prosjekter sånn sett.
Spillemessig hadde jeg noen katastrofer, og ofte blir inntrykket av banen preget av hvordan man spiller, jeg vil derfor si det sånn: Jeg har aldri før likt meg SÅ godt på en bane hvor jeg har spilt SÅ dårlig!
Dette er virkelig en golfbane som har det meste: Lange hull, korte hull, doglegs, skog, vann, åpent, fine omgivelser, bra bunkring, morsomme green-områder, gode teesteder. Jeg gidder ikke komme med en lang analyse av banen, den er rett og slett utrolig fin! Jeg vil også våge påstanden om at hull 8 (som spilles som hull 17) er Norges fineste golfhull (for de som er opptatt av sånt, og uten at jeg har spilt dem alle selvfølgelig). Jeg trodde selv at jeg ikke brydde meg mye om akkurat det før i dag, men gud bedre så vakkert! (Designmessig kunne jeg likevel ønske meg teestedet 50 meter lenger bak, men hvem bryr seg om det når man får både se og slå over Mjøsa).
Så gjenstår det bare å se om banen får spilleflaten den trenger for å virkelig bli Banen med stor B i Norge. Det er ingenting i veien for at det skal skje, men det kreves selvfølgelig et enormt vedlikeholdsbudsjett.
Hamar har fått en kjempeattraksjon, og i bilen hjem satt jeg lenge og tenkte, "HVIS Atlungstad og Miklagard hadde hatt like god spilleflate, og jeg bodde midt i mellom - Hvor ville jeg vært medlem? Svaret mitt må bli: "Begge steder, men jeg er neimen ikke sikker på om jeg hadde spilt flest runder på Miklagard". Og det er det ingen andre baner i Norge som har fått meg til å tenke før!
Forøvrig kjempehyggelig betjening, frivillige og medlemmer som med rette er stolte av og liker å høre hva folk synes om den nye banen sin.
Gleder meg til revansj i morra!
De siste 9 hullene ble åpnet i august i fjor, og som forventet så er ikke spilleflaten optimal, men absolutt ikke verre enn hva man kunne håpe på og det går utenpå mye annet av store nyåpnede prosjekter sånn sett.
Spillemessig hadde jeg noen katastrofer, og ofte blir inntrykket av banen preget av hvordan man spiller, jeg vil derfor si det sånn: Jeg har aldri før likt meg SÅ godt på en bane hvor jeg har spilt SÅ dårlig!
Dette er virkelig en golfbane som har det meste: Lange hull, korte hull, doglegs, skog, vann, åpent, fine omgivelser, bra bunkring, morsomme green-områder, gode teesteder. Jeg gidder ikke komme med en lang analyse av banen, den er rett og slett utrolig fin! Jeg vil også våge påstanden om at hull 8 (som spilles som hull 17) er Norges fineste golfhull (for de som er opptatt av sånt, og uten at jeg har spilt dem alle selvfølgelig). Jeg trodde selv at jeg ikke brydde meg mye om akkurat det før i dag, men gud bedre så vakkert! (Designmessig kunne jeg likevel ønske meg teestedet 50 meter lenger bak, men hvem bryr seg om det når man får både se og slå over Mjøsa).
Så gjenstår det bare å se om banen får spilleflaten den trenger for å virkelig bli Banen med stor B i Norge. Det er ingenting i veien for at det skal skje, men det kreves selvfølgelig et enormt vedlikeholdsbudsjett.
Hamar har fått en kjempeattraksjon, og i bilen hjem satt jeg lenge og tenkte, "HVIS Atlungstad og Miklagard hadde hatt like god spilleflate, og jeg bodde midt i mellom - Hvor ville jeg vært medlem? Svaret mitt må bli: "Begge steder, men jeg er neimen ikke sikker på om jeg hadde spilt flest runder på Miklagard". Og det er det ingen andre baner i Norge som har fått meg til å tenke før!
Forøvrig kjempehyggelig betjening, frivillige og medlemmer som med rette er stolte av og liker å høre hva folk synes om den nye banen sin.
Gleder meg til revansj i morra!