Merethe
På fredag var vi på golfbanen igjen. Da var også da en viss kødannele, så vi pratet med de to som gikk ut foran oss. De var særdeles hyggelige og tilbød oss å gå foran, men siden de hadde tre kamerater foran burde de etter vår mening gå først.
Det beste var nok at vi hadde slått oss i lag, men ingen av oss foreslo det. Resutatet:To foran oss, en treerball og en firer i front, så langt vi kunne se.
På utslag fra tee 3, så vi at de to personene var om lag 300-350 m. foran oss, og anså det som forsvarlig å slå ut.
"Feilen" vi gjorde var at min mann prøvde min big-bertha driver. Han slår aldri lenger enn 250m, traff godt og så ikke selv hvor ballen ble av.
Jeg stod på siden og så at ballen nærmet seg mannen foran. Jeg ble helt perpleks. Ville rope foore, men klarte det ikke.
Mulig fordi jeg trodde det var et synsbedrag, fordi han ikke KUNNE slå så lang, men antatt mer av lammende redsel. Til dels vantro, så jeg at min manns ball landet mellom mannen forans hode og bagen hans.
Hadde så lyst til å løpe fram til dem/han for å be om unnskyldning, men ble for skamfull, fordi jeg ikke hadde varslet da det virkelig gjaldt.
De gikk 3 hull videre før de hoppet av.
Nå lurer jeg selvsagt om det var grunnet de følte at de hadde galninger bak seg, som ikke engang ba om unskyldning, som ikke turde se i deres retning engang, eller at de ikke ønsket å spille lengre.
Er dette helt ekstremt uvanlig?
Har noen følt seg så lammet som meg, eller vært i nærheten av å få en ball i hodet, grunnet de bak ikke forstår sin begrensning?
Burde vi etter dette tilfellet selge aksjene våre og slutte med golf, eller satse videre å tenke at vi har LÆRT av denne grusomme hendelsen, og håpe at ikke "lammelsen"slår til igjen?
Det beste var nok at vi hadde slått oss i lag, men ingen av oss foreslo det. Resutatet:To foran oss, en treerball og en firer i front, så langt vi kunne se.
På utslag fra tee 3, så vi at de to personene var om lag 300-350 m. foran oss, og anså det som forsvarlig å slå ut.
"Feilen" vi gjorde var at min mann prøvde min big-bertha driver. Han slår aldri lenger enn 250m, traff godt og så ikke selv hvor ballen ble av.
Jeg stod på siden og så at ballen nærmet seg mannen foran. Jeg ble helt perpleks. Ville rope foore, men klarte det ikke.
Mulig fordi jeg trodde det var et synsbedrag, fordi han ikke KUNNE slå så lang, men antatt mer av lammende redsel. Til dels vantro, så jeg at min manns ball landet mellom mannen forans hode og bagen hans.
Hadde så lyst til å løpe fram til dem/han for å be om unnskyldning, men ble for skamfull, fordi jeg ikke hadde varslet da det virkelig gjaldt.
De gikk 3 hull videre før de hoppet av.
Nå lurer jeg selvsagt om det var grunnet de følte at de hadde galninger bak seg, som ikke engang ba om unskyldning, som ikke turde se i deres retning engang, eller at de ikke ønsket å spille lengre.
Er dette helt ekstremt uvanlig?
Har noen følt seg så lammet som meg, eller vært i nærheten av å få en ball i hodet, grunnet de bak ikke forstår sin begrensning?
Burde vi etter dette tilfellet selge aksjene våre og slutte med golf, eller satse videre å tenke at vi har LÆRT av denne grusomme hendelsen, og håpe at ikke "lammelsen"slår til igjen?