Tanker
Olle, de poengene du henviser til:
1. Først tenkte jeg på østlandet, men som du sier er det nok baner omkring, men ikke i Vest-Agder. Likevel kan dette markedet fort bli mettet grunnet få innbyggere.
2. Aksjen, betyr jo penger i emisjonen, men det er betalingsforpliktelsene jeg er redd folk fort kan bli lei av etterhvert. Man er da også avhengig av at noen i det hele tatt har interesse av å kjøpe en aksje. God banepleie og en utfordrende bane øker nok interessen, men er det nok....?
3. Her kommer vel hovedpoenget mitt. Medlemmene kan melde seg ut akkurat når de ønsker uten at de behøver å planlegge for mer enn ett år av gangen. Barn kommer veldig ofte når de selv ønsker. Sykdom er vanskelig å forutse og hvis eier sluntrer med banepleien, har eier seg selv å takke, om det er grunnen til utmeldelse.
Betaler man f.eks. 7500 i året og antar at man spiller 10-20 ganger per sesong, er det grei pris pr dag, som jeg vil anta de fleste kan og ønsker å betale uten å slippe å føle seg bundet til en aksje.
4. Verdien av å føle samholdet som et eierskap i AS`et nok er, veier nok mye for mange. Man føler ansvar og ønsker det beste for at nettopp denne banen økonomisk kan opprettholde "livet"i beste velgående.
Likevel føler jeg at mange ønsker den frihet det er å letter kunne råde over uforuttsette hendelser, uten at det fører dem ut på et ustabilt aksjemarked. I verst fall bare mått gi aksjen tilbake uten kompensasjon, fordi det å betale årsavgift for noe man ikke bruker virker meningsløst. Sammtidig er man jo velkommen tilbake så snart man kan og måtte ønske det.
Lurer på om denne type bane kan ha livets rett - folk føler større frihet og ansvar? - samtidig som man som baneeier ikke løper en så altfor stor risiko?
Er det noen som er villige til å betale mer i årsavgift, for den friheten dette medfører, eller ????