Fjosok
Joda jeg fikk spille Torrey Pines (South Course) som skal ha US Open neste år. Ikke noe problem å komme ut uten å ha booket på forhånd, til tross for at 70% av starttidene er forbeholdt innbyggere av San Diego, samt at nord-sløyfen er under utbedring og har provisoriske greener.
Det første jeg gjør er å gå til check-in bua for å høre om jeg kan komme ut, en mildt sagt lite service-innstilt gubbe mumler at han skal si fra når det blir plass.
Så da står jeg der da, og etter hvert roper han opp noe som kan minne om navnet mitt. Jeg betaler mine 145 dollar og han sier at jeg skal ut i neste ball. Det er så vidt han orker å svare at jeg kan leie tralle i proshopen. De i proshopen orker også så vidt å si hvor tralla står, før jeg går til starteren som ber meg gjøre meg klar.
Jeg er satt opp med to canadiere (veldig hyggelige folk) som gjør at jeg glemmer den elendige mottagelsen jeg har fått av betjeningen.
Det er duskregn når vi starter, dette letter opp til sol og fint vær. Fairwayene er greie (de var bedre på Nøtterøy da jeg spilte der 12. oktober) greenene var av god Miklagardstandard og roughen var sånn at man fant igjen ballen.
Det som imponerte mest var i uprioritert rekkefølge:
-Nærspillet, bunkringen rundt greenene og mulighet for strategiske pinneplasseringer. Inngangen til greenene er trang og linjevalg fra tee er viktig
-De fantastiske omgivelsene og hvordan de er tatt inn i spillet, spesielt på hull 3 og 4. Er du litt for mye til venstre på innspillet på hull 4 så havner du på stranda 100 meter rett under deg, og alt for mye til venstre så er du i Stillehavet. På hull 12 så slår man inn på en green hvor det ser ut som at hvis man er litt for lang så går man rett i havet.
- Store trær som hver for seg ville gjort et norsk hull til et signatur-hull. Er man skjev må man rundt, under eller over.
- Par tre-hullene var meget fine (men de er finere på Holtsmark)
- Opplevelsen av å spille en bane som man kjenner så godt fra TV og dataspill.
Det som imponerte minst:
- Spilleflaten. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få bedre fairwayer i Norge i oktober, enn i San Diego.
- Bunkring i fairway. Bunkerne ligger på yttersiden av fairway og plukker opp det som er skjevt. Greit nok, men jeg savner litt at bunkerne er med å forme hullene. I tillegg er de ikke veldig mye straff. Jeg var nær ved å gå inn på to på hull 18 til tross for at jeg lå i siste bunkertunge.
- Betjeningen.
Oppsummert, en bane det er morsomt å ha spilt. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å varme opp osv. for å kunne ha levert litt bedre golf. Med en kvadruppel på 17 og to doble endte jeg opp på 83 slag fra hvit (norsk gul). Det burde være greit å spille 75-77 slik den er satt opp nå.
Hull 18 virker mer fryktinngytende på tv, men nå skal det sies at det med høyere rough, smalere fairway, 150 000 tilskuere og 8 millioner i premie ville ha fortonet seg litt annerledes hvis man måtte inn på to (fra backtee). Jeg klarte nok ikke å kvale med min runde i går, og må nok ta til takke med Torrey Pines på "Tiger Woods" på xbox.
