Ulf Laurang
Kjære alle dommedagsprofeter, forstå-seg-påere og de med høyere økonomisk utdannelse.
Jeg har tidligere kastet meg på denne sides anonyme tilværelse under pseudonymet Mizuno. Hvorfor, vet jeg ikke, da jeg vanligvis er vant til å signere det jeg skriver. Okke som, jeg trer nu frem i det offentlige lys, og oppfordrer alle ovennevnte å gjøre det samme.
Det er greit at vi har hatt en jævlig lang, kald og gørrkjedelig vinter, samt en våt og ekkel vår, men nå ser det endelig ut til at sommeren og varmen er på vei.
Av de nevnte grunner kan jeg saktens forstå at det sitter en haug med taletrengte mennesker (les; golfere) i de tusen og lurer på hva det er de kan kritisere, og skape debatt rundt.
Det er jo så mangt, men i dette tilfelle gjelder det altså Miklagard. Om den er fin. Om den er dårlig, og hvorfor de ulike synes det. Det er helt greit for meg. Alle må få lov til å ha sin mening, og mene noe om hvorfor de har det.
Jeg er medlem nummer 2801 på Miklagard og kan slå fast følgende: Banen er unik i Norge. Dimensjonene er store. Den er vanskelig å score topp på. Greenene er i verdensklasse når banen er "dressed to kill", med andre ord, er klippet til turnering. Fairwayene trenger ytterligere noen år på å komme seg opp på samme nivå som tee-steder og greener. Den er enav meget få baner i nord-Europa som en meget kjent herremann med navn Robert Trent Jones jr. har signert. Dette burde for de av dere som kaller seg selv forstå-seg-påere, borge for kvalitet av ypperste klasse.
Jeg er selv ikke økonomiutdannet av noe slag, men jeg har tilbragt noen år av mitt liv på å avsløre en og annen økonomisk kriminalitet, for å si det sånn. Jeg er journalist. Og jeg er dessverre, får jeg nok si, kjent for å være en smule skeptisk til ting som vanligvis blir hvitmalt opp i trynet mitt.
Jeg gikk helhjertet inn for styrets forslag til den økonomiske løsningen av driften for Miklagard Golf Klubb. Jeg er også fullstendig klar over at dette kan oppleves som en skam for mange andre, fordi Miklagard har snudd hele økonomistyringen på hodet, hva golfklubber angår.
Miklagard har like stor sjanse som en hvilken som helst annen golfklubb i Norge til å gå konkurs de nærmeste årene, og selvfølgelig finnes det en smertegrense for det meste også blant medlemmene i Miklagard, som slett ikke bare består av velbeslåtte millionærer (la meg i den forbindelsen få legge til at de mest gniene typer jeg har truffet, som regel er de med mest penger på bok. Det er jo kanskje en grunn til at de har nettopp det, ikke sant?).
Jeg håper inderlig at vi om noen år kan titte tilbake på alle de meningsytringer som er skrevet om banen, og le godt av det, for jeg regner jo med at det var det som var meningen? Jeg mener, det spiller ingen rolle for mitt vedkommende, men jeg vil føle det som et nederlag for golf-Norge hvis en hvilken som helst klubb skulle gå konkurs. Det kan skyldes dårlige tider eller dårlige ledere eller en kombinasjon av begge deler, men for jævlig er det okke som.
Så, til slutt vil jeg ønske dere alle en riktig god golfsesong, samme hvor dere spiller til daglig. Er det ikke herlig å endelig kunne bruke tid, krefter, energi og talent til det som vi alle ønsker, nemlig å spille golf!
Vennlig hilsen
Ulf Laurang
