Debattforum

Jeg spiller mindre. Er medlem i en klubb som sliter med økonomien. Den "gode investeringen" som jeg gjorde for 35000kr for noen år siden på golfaksjer har skrumpet til NULL, kvaliteten på banen har vært nedadgående i 5-6 år, og årsavgiften har steget mye for å utsette konkursen enda et år...

er du medlem på kongsberg du da?

Jeg har spilt golf i 10 år nå. Jeg kan ikke tallfeste dette, men jeg har en følelse av at jeg spiller litt mer for hvert år som går. Nå blir det jo en del 9-hullsrunder og slikt, men i og med at jeg allerede har spilt 13 runder allerede i år, så kan jeg nok havne opp mot 100 før året tar slutt.

Litt avhengig av vær og hvor mye jeg må jobbe.

Jeg både håper og tror at det kommer til å fortsette slik også. Altså at trenden er oppadgående.

For øvrig er jeg ikke like "gira" nå som jeg var de to-tre første årene. Nå er det liksom mer en selvfølgelighet, på et vis.

Som Harry Vardon sa: Man bør ikke spille for mye golf - to runder om dager er mer enn nok.

Det hadde vært fint om jeg hadde tid til det. Målet er å komme over 100 runder hvert år (9+18) og det greier jeg stort sett, men antallet runder går litt opp og ned fra år til år. Jeg spilte mindre i fjor enn jeg gjorde året før, men så var også 2005 et toppår.

Har du sett på selskapsgolferen nå Dilter?? hehe

Jeg spiller selv mer og mer,ettersom jeg har blitt mer og mer hekta(om mulig). Men flere jeg har snakket med,mener at de ser en viss nedgang rundtomkring på banene.

Er det virkelig slik at folk spiller mindre? Eller er det nyetableringer av baner som gjør at folk "flytter" til andre baner og at de tradisjonelle banene opplever en liten nedgang? Eller er bare "trenden" golf litt over?

Bra svar Dilter,2 ganger om dagen skulle jeg gjerne spillt. Hos meg er det slik at straks jeg er ferdig med å spille så lurer jeg på når jeg skal spille neste gang....selv de gangene det går dårlig

Spiller mye, har gjort det de siste par årene, både grunnet framgang og spillende samboer. Antar rundt 80 runder i år, 9 og 18hull.

Tror kanskje det blir flere "medlemsklubber" og mindre greenfee-spill, det vil vel øke kapasitet/tilgjengelighet. Jeg spiller mange baner, morsomt og lærerikt.

Har blitt lei av å bare gå og vente og gå og vente.
Tidligere år gikk jeg ofte en runde nesten hver dag.
Det blir ca 50 timer og 1000 slag i uka inkludert transport til og fra, oppvarming, og dilldall før og etter runden.

Nå derimot trener jeg 3-4 ganger i uka på rangen, korthullsbanen, puttinggreenen eller chippefeltet, og spiller turnering de fleste helgene. Totalt blir det ca 3000 slag i uka fordelt på bare halvparten så lang tid.

Mao har tredoblet antall slag og halvert tiden. Vet ikke om det kalles å spille mer eller spille mindre ?

Har spillt mer og mer for hvert år de siste 3 årene, stort sett begrunnet med at jeg har fått flere kompiser som spiller. Jeg har allikvel laaangt igjen til en slik spillfrekvens som skisseres over. Håper på et sted mellom 30-40 runder iår, men det er langt fra sikkert jeg kommer over 30.

Jeg har de tre siste årene ligget et sted mellom 50 og 70 runder, men er redd det blir litt mindre i år. 2 små er mer krevende enn 1... Blir noe mer 9-hulls enn før.

I en periode der en er feks. singel eller har samboer uten barn, har en ofte ubegrenset med tid. Når barna er fra 0-10 sier det seg selv at de tar mye av tiden og det blir dertil mindre tid til egeninteressen, i dette tilfelle golf. Noen har også krevende jobber som tilsier at ettermiddagene ofte er opptatt. Noen arbeider i turnus og har mulighet til å spille på dagtid når barn er på skole/barnehage. Vanskelig å få tiden til å strekke til slik at familielivet skal kunne blir tilnærmet bra samtidig som du selv skal opprettholde ditt eget behov og krav til ferdighet gjennom eks. turneringspill. De fleste vil nok oppleve at i perioden med små barn, blir det færre runden og mere kvalitet når en først spiller/trener. 2 timer på rangen en tirsdags ettermiddag fremfor 5 timers runde osv. Evt. en 9 hulls torsdagsgolf osv. Noen er såpass opphengt i seg selv at de kjører sine behov fremfor familiens, og noen får også lov til dette. Uansett er golf tidkrevende og, men for mange av oss en dyd av nødvendighet. Det blir ofte sammenliknet med å få litt ro for seg selv som med fisking. En kommer hjem til sine kjære med et godt smil om munnen. De som ikke gjør det pga. dårlig spill, har derimot et kjempeproblem, først fått fri og så komme sur hjem i tillegg, uff da.

705 er absolutt inne på noe.

Jeg får lov til å spille en del, selv med to små, fordi det handler om psykisk helse. Jeg er fornøyd og familien blir fornøyd. Avkommet er
(in)direkte resultat av gode runder...

Når alle er fornøyd, så fungerer det meste. Til solskinnsgolferen, jeg er IKKE ramnefjell som du antydet i en tidligere tråd. Dette til din info. Vær vennlig å slutte med å synse for mye før du har fakta. Seriøsitet er viktig, også med henblikk i beskyldninger og antydninger som jeg gjerne vil ha meg frabedt, takk.

Jeg har og litt valgets kvaler mellom golfen og familien,vil jo gjerne spille mest mulig og selvfølgelig være mest mulig med familien. Derfor tilpasser jeg meg ganske bra,passer på å spille når det ikke går utover dem. F.eks en 9 hulls runde før jobb,eller på kvelden når barnet har lagt seg. Sånn sett synes jeg det er en klar fordel å ha banen ikke så langt unna der en bor,lett tilgjengelig med mange hull(27) og lite kø(spesielt kl.06 om morran:-)). Så kompromisser man avogtil i helgene,eller ettermiddag. F.eks hvis resten av familien drar på besøk eller gjør andre ting,så passer det fint med golf avogtil.

Har vært i gamet i maaaange år, og sett spillere komme og gå.
Generelt kan man dele de fleste personers golfkarriere opp i flere kapitler, ihvertfall for de som blir introdusert til spillet i voksen alder:

Fase 1. Prefasen.
Man har aldri vært på en golfbane, bare sett litt på TV og har en innarbeidet oppfatning om at dette er en snobbesport for de rike som kjører feite biler utenfor golfbanen og virrer rundt i golfbil med rutete bukser og sixpence på golfbanen. Man har hørt om Tiger Woods og tror han vinner alle konkurranser han deltar i.

Fase 2. Introduksjonsfasen.
Av ulike grunner havner man på en golfbane og får prøve seg. Det er vanskelig men likevel bestemmer man seg for å ta GK. Å spille golf er fortsatt noe som hører fremtiden til, men man biter tennene sammen og jobber seg målbevisst frem til GK.

Fase 3. GK-spiller
ENDELIG får man lov til å gå på banen. Man kjenner ikke til etikette eller forstår hvordan man oppfattes av andre mer erfarne spillere. Utstyrt med snevert tunnelsyn valser man rundt banen så ofte man har tid, og teller slag og fører statistikk: 137 slag i går etterfulgt av en kanonbra 124-slagsrunde i dag. Få skjønner at man lærer seg golf raskere ved å trene enn ved å gå på banen. Hele aktiviteten preges av total mangel på systematikk. Bortimot halvparten av alle pasientene kommer aldri videre fra denne tilstanden.

Fase 4. Høy-handicapper (20-36).
Etter en del runder har man gjerne skaffet seg noen golfspillende venner som har holdt på en stund, og som gjerne gir velmenende råd. Man slår ballen bedre og bedre, men mangler fortsatt kunnskaper om course-management. I denne fasen finner noen ut at det faktisk er mulig å slå ut med 3-wood i stedet for driver, men få skjønner at den samme 3-wooden ikke er riktig kølle i knehøy røff, eller at man ikke alltid må slå ballen direkte mot flagget når man ligger 350m unna og langt ute i skogen. Man har lært seg 5-6 golfregler og gir gladelig gode råd til single-handicappere.

Fase 5 Mid-handicapper (10-20)
Noen trener systematisk, har talent, og kommer hit på 4 mnd, andre trener aldri, mangler talent og trenger 15 år. Dermed består denne gruppen av alle typer mennesker i alle aldre og av begge kjønn. Derfor umulig å gi en generell beskrivelse. Likevel kommer de fleste golfkarrikaturer herfra. Her finnes supersnobber, tradisjonalister, mentale kasus, rødstrømper, halvinvalider, pensjonister, fjortiser, bedriftsledere, sosialklienter, fotballspillere, hollywoodkjendiser, innvandrere, bønder, narkomane, politikere, osv osv.
De ivrigste i denne gruppen er de som tilbakelegger flest kilometer på en golfbane i løpet av et år.

Fase 6. Single-handicappere. Hcp 4,5 - 9,9
Bare en liten prosent kommer seg ned i denne gruppen. De som er over 30 år vokser til konger i egne øyne straks de kommer under 10 i hcp. Nå er man plutselig i golfeliten. Nytter ikke å ha golfutstyr som er mer enn 2 år gammelt og koster mindre enn 50 lapper hvis man skal ha respekt for seg selv. For å komme hit må man trene mer, og man engasjerer seg dermed mer i livet rundt klubbhuset og på rangen. Det er viktig at alle i klubben vet hvem du er, og oppladninga til klubbmesterskapet er minst like omfattende som når Bjørndalen spisser formtoppen frem mot OL. Den som kommer hit har ofte svidd av mye penger, og har en familie som hater golf.

Fase 7 Golfspillere, hcp bedre enn 4,5
Slike gutter det vil gamle Norge ha.......

15:19: Strålende!

Vanvittig morsomt skrevet! And to the point. Til en viss gard.

Hoho, den var skikkelig mosjom :-)

Helt konge! Du burde begynne som journalist, hvis ikke du allerede er det?

Journalist?!? Det er vel ikke noen karriere. Hvorfor starte nederst på rangstigen sammen med stymperne og løgnerne?

Nei, det er mye bedre å kalle en novelle for en fortelling istedetfor å kalle det nyhet.