Yngve
Fremgang måles i antall slag er helt rett, og hvis du skal bruke deg selv som eksempel, som ikke gadd å gjøre noe for å følge opp selv, så får jeg bruke meg selv som eksempel.
2006:
jeg hadde karret meg til et hcp på 15,8, noe som var begrunnet med en super runde på slutten av 2005. runden representerte noe jeg siden ikke greide å kopiere, og jeg følte jeg sto stille.
snittscoren min i 2005 var 95 slag, og det var bare på de virkelige godværsdagene at jeg spilte i nærheten av mitt hcp.
Ble anbefalt av min pro å møte opp på intro til CS, og gjorde det.
CS Tyrifjord består i korte trekk av:
10 individuelle protimer
ca 10 fellestimer med tester og fellesinstruksjoner.
teori(planlegging, banestrategi, køllevalg, etc.)
Den første fellestimen ble brukt til å sette sitt eget nivå i perspektiv til første kortet i CS. disse testene gikk stort sett greit, med unntak av nærspill.
første protime gikk da selvsagt på nærspill, og jeg fikk rettet opp en del helt håpløse egenproduserte svingteknikker for chipper og pitcher.
neste test-time så var resten av dette kortet i boks, og vi gikk over til neste kort.
så var det svingbasic som sto for tur. vi tok ut en og en ting av gamle uvaner, og erstattet de med bedre grep, bedre stance, bedre fokus, bedre vektforflytning, og endte med en veldig mye bedre og mer effektiv sving.
slik fortsatte det gjennom hele sesongen. vi tok tak i en og en ting, og økte både kompetansen og gjennomførbarheten i hver eneste del av mitt spill.
Dette har gjort meg til en mye bedre golfer, med langt bedre forståelse for hvordan spillet bør være.
eksempelvis, så spiller jeg nå 99% slagspill, fordi det får meg til å tenke korrekt strategi. Stableford kan man jo regne ut uansett.
snittscoren min i 2006 var 88, og mitt nåværende hcp er 13,6.
Nå er ikke dette et fantastisk nivå, men fremgangen har vært lett målbar, og CS har gitt meg enkle målbare resultater.
At du mener det er feil å trene på de svakeste delene av spillet får stå får din egen regning. jeg mener det motsatte, samtidig som jeg også vet at det ikke er sant at man ikke kan gå videre uten å ha klart alle deler av et kort.
ingen hindrer oss i å fylle ut de delene vi er sterke på i neste kort samtidig som vi jobber med de svakeste delene av spillet.
Til slutt så er det jo også greit å si at for kanskje 90% av CS brukerne, så er vel nærspillet den svakeste delen av spillet, og hva er enklere enn å trene på nærspill?