Sliten og lei lavhandicapper
Den kan vel ikke herske særlig tvil om at Hakadal har mange flere overraskelser enn Miklagard.
Blinde utslag er ikke nødvendigvis en bakdel så lenge man har en ganske stor flate å lande på. Men når man må slå blindt ut i et område med røff, bekker, broer, trær og hauger og skråninger i alle retninger blir det noe helt annet.
Første gang jeg spilte Miklagard (fra gult) hadde jeg overhodet ingen problemer med hvor jeg skulle lande ballen, bortsett fra på hull 1.
Første gang jeg spilte Hakadal fremsto banen som komplett kaos. Likevel klarte jeg en god score.
Hakadal er en helt gjennomsnittlig grå anonym grei bane, havner i samme bøtta som Asker, Bærum, Skoger, Randsfjorden, Mjøsen, Grenland, Oustøen, Eda, Drøbak, Oppegård, Krokhol, osv osv.
Den skiller seg IKKE ut på samme måte som Nøtterøy, Holtsmark og Miklagard. Ligger også klart bak Tyrifjorden, Evje, Larvik og Kongsberg.
Den er en hyggelig bane å gå, er en blanding av utfordrende hull og kjedelige enkle transporthull.
Mulig ting ser annerledes ut når banen er komplett med de nye planlagte hullene, men i dag er den bare en grå mus som ingen ville ha lagt merke til hvis det ikke hadde vært for Simen F og scangolfturneringa.