Ola
Ok, ok, Brian….:-)
De som ikke gidder lese eller ikke har interesse får bla raskt videre
Ankom Edinburgh på torsdag formiddag og hentet bil hos Hertz (med de 10% rabatt vi alle får viste det seg å være det rimeligste selskapet). Var heldig og fikk oppgradert til en Ford Galaxy med automat til samme pris for en Ford Focus som jeg hadde bestilt. Helt supert med automat med så mye annet å tenke på når man kjører på feil side av veien.
Det sprutregnet hele veien opp til Carnoustie. Ankom 1230 og hadde starttid 1340. Viktig å vite at man må booke direkte med banen og ikke via hotell el.l. for å slippe 17,5% moms på en allerede dyr greenfee. Hotellet jeg hadde booket gjorde meg faktisk oppmerksom på dette. Etter å ha skiftet i bilen var jeg klar kl 1300. Ingen problemer med å gå ut før tiden. Damen i startboden lurte nok på om jeg var riktig klok, men ønsket meg lykke til. Hun lovet å sende ut en ”ranger” for å gi beskjed om banen skulle stå i fare for å bli oversvømmet av springflo. Paraplyen var ubrukelig før jeg var kommet til første tee og fullt regntøy holdt meg vel tørr i kanskje 4-5 hull. Jeg var like blid og la i vei på mitt første møte med ekte links. Det gikk overraskende bra og det er klart at i slik vind får man kjempelengde på utslagene i medvind og tilsvarende veeeldig kort i motvind. Scoret jevn bra hele veien, men på de siste fire-fem hullene var det ikke mye å skryte av. Bogey på hull 16 (lang par 3) var høydepunktet på siste fem. Kan skjønne at de siste fire hullene kalles ”the toughest finish in golf”. Jeg hadde vel overhodet ingen forventninger om å få noe bra resultat på denne banen og i hvert fall ikke med slikt vær, så kanskje var det derfor det ble brukbart allikevel. Jeg vil veldig gjerne spille Carnoustie igjen og da i bedre vær.
Overnattet på Carlogie House Hotel i Carnoustie. Helt ok, men ikke noe mer. Shandon House i St. Andrews var fullbooket, men jeg skulle hilse og takke for anbefalingen, Brian.
Fredag. Opp tidlig for å kjøre 45 min ned til St. Andrews. Kom inn i køen ved startboden på the Old Course midt på svarte natta kl 0630 og var nr 6 i køen, etter 5 amerikanere. Første ball ut kl 0800 og noen av amerikanerne hadde trukket seg. Jeg rykket frem i køen og fikk gå ut kl 0840 sammen med tre lokale medlemmer. Far på nesten 70 og to sønner. Gamlefar gikk med korsett og drivet lett 200 meter. Ikke noe i veien med golfen der, nei:-). Helt fantastisk å gå med noen som kjente banen som sin egen lomme. Jeg fikk tips om linjer på utslagene og hvor alle skjulte bunkere lå. Oppholdsvær med gløtt av sol hele dagen. Den største utfordringen viste seg å være greenene. Store og absolutt ikke enkle å lese. Mistet mange slag her. Det fine med greenene på alle banene jeg spilte var at de holdt linjen godt (finnes sikkert et mer korrekt uttrykk for dette) og ballen gikk dit den ble spilt, uten tendenser til tilfeldig å skifte retning. Bunkere var heller ikke til å spøke med. Svært dype og stort sett bare mulig å komme ut av sidelengs. På hull 17 går den beste linjen for utslaget over et skur utenfor the Old Course Hotel. Jeg turte ikke å velge den linjen i fare for at en lett slice skulle ta en bil eller et hotellvindu. En av mine skotske medspillere delte ikke den bekymringen og sendte første ball over hotellet uten å blunke. Det skal en høy og dramatisk slice til for å klare det! Aner ikke hva den traff, men det kunne vært hva eller hvem som helst. Hull 18 over Swilken bridge og opp til greenen foran R&A var en kjempeopplevelse. Litt for mye publikum til at det ble en bra score på siste hull.
Yngstemann i ballen på St. Andrews hadde vært caddie på Kingsbarns og anbefalte absolutt å spille der. Det gikk også et rykte om at prisen skulle settes ytterligere opp. Det er jo allerede svinedyrt å spille der. Jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk og fikk da slippe ut som sistemann og alene. Pass forresten på å få betale i GBP og ikke i NOK som damen i kassen med den største selvfølge antok. Hennes kurs var på godt over 13 kr/pund. Jeg fikk stoppet henne i tide.
Banen var helt suveren og faktisk verdt pengene (i hvert fall første gangen). Nesten alle hullene ligger i sjøkanten og du kan høre hvordan bølgene slår inn mot land mens man går langs fairwayene. Rett og slett en vakker golfbane. I følge greenkeeper som var ute med stimpmeteret lå hastigheten på greenene på ca 9,5. Raskt nok for meg:-). Det er ikke mulig å beskrive banen på en rettferdig måte, så jeg anbefaler bilder på hjemmesiden deres. Høydepunktet spillemessig var en birdie på hull 18 (ikke glem at jeg bare har hcp på 19, da). En drive på ca 200 meter i venstre kant av fairway. Andreslaget ca 150+ meter inn i høyre bakkant av flagget. Treffer man kort av greenen på hull 18 går ballen garantert i bekken. Birdieputt med ca 4 meter til flagget og nedoverbakke til venstre. Litt for hardt så vil den trille utfor og i bekken. Stor fin bue og rett i koppen. Det er lykke det!!
Søndag. North Berwick tok dessverre ikke i mot gjester på søndag. Dro til Gullane og spilte nummer 2. Dette må være klassisk links. Flotte teesteder og greener, men fairwayene kan ikke ha vært annet enn klippet ned. Svært mye ujevnheter og ingenting virket å være planert eller jevnet ut på noen måte. Har en mistanke om at det ligger mange perler rundt om i Skottland av denne typen.
Nå blir det vann og brød frem til jul, men jeg er hektet på skotsk golf. Neste gang blir det North Berwick, Crail, Lundin og kanskje Carnoustie, hvis været er bra.
Ola
