DeLutte
Når har jeg bare slått ut 1 gang på hull 13.
Men besøker nok Kvinesdal flere ganger i år.
Siden den banen er såpass omtalt her inne, så kan jeg jo lete frem referatet jeg skrev i fjor høst.
----------------------------
21/08 - 2005
Da har man kommet tilbake fra Kvinesdal og det ble en fantastisk tur, både når det gjaldt spill og opplevelsen av banen.
Været var strålende og vi hadde starttid 10.45. Det ble tid til å slå ut en bøtte på rangen først, siden vi allerede på hull 1 skulle over et lite vann.
Allerede da fikk jeg et forvarsel om hva som var i vente. Omtrent hver eneste drive gikk 130 - 140 meter carry og det er uvant når det gjelder meg.
Full av selvtillit la vi i vei mot første tee. Siden jeg har høyest handicap, så slår jeg alltid ut sist på hull 1 av oss 4.
Jeg var derfor opptatt med å finne en peg, da førstemann slo ut med et 7er jern.
Hørte noen stygge gloser og kikket opp, bare for å se at ballen flakset noe voldsomt høyt oppe i luften, for så å lande midt i vannet med et plask. Hva slags ball var det der, utbrøt jeg.
Det der var for faen køllehodet på 7 jernet mitt, utbrøt Kim, men ballen min ligger jo midt på greenen :-) Skaftet på 7er jernet ble deretter parkert i bagen, til stor moro fra oss andre. Birdieputten misset han hårfint.
Utslaget mitt passerte vannet med god margin og at jeg landet i greenbunkeren til venstre, gjorde ikke så mye. Gikk inn på greenen og 2 puttet for bogey.
Allerede på neste hull ble det par, etter en god drive og et fint innspill, slik at putten ble på 1 meter. Bra det, så slapp jeg å ha det i bakhodet, å oppnå minst et par på banen.
Etterhvert som vi spilte hull for hull, så ble vi bare mer og mer imponert. Greenene var omtrent som parketten hjemme. Fairwayene var meget bra, ja alt var 100%
Banen ligger i et skog og fjellterreng og følger dette hele tiden. Den bølger derfor opp og ned på en meget fin måte. Mange utslag var parkert oppe i høyden, slik at man virkelig fikk lengde på driven. Hull 5 var blant annet et slikt. Her var det dessuten en myr like før fairway, slik at driven var nødt til å gå 120-130 meter carry.
Normalt skal dette fremkalle den store skjelven hos De Lutte, men i dag var det bare å gå fram og klinke til. Og den ballen tok helt av. Trodde aldri den skulle lande. Målte den driven til 210 meter, da den ble liggende like foran bakken.
Så langt har jeg aldri slått før.
Til dem som mener at man trenger da ikke ta helt av p.g.a en liten 200 meters drive, så kan jeg opplyse om at jeg har en svinghastighet som pendelen på et gammelt veggur.
Det gode spillet bare fortsatte. Alt fungerte i dag. Både hybridene og jernene var det en nytelse å slå med.
På hull 7 snakket vi om at nå hadde det vært godt med noe iskaldt vann å drikke.
Vi hadde ikke før nevnt det, så kom det en hyggelig gammel mann kjørende på en firhjuler med kjølebag og lurte på om vi trengte å kjøpe forfriskninger.
Du snakker om service!
Alt med denne banen var så gjennomtenkt, fra teesteder til greener.
Det var med spenning vi så frem til hull 12, som skal være Norges råeste golfhull, med en høydeforskjell på 40 meter!
Og det var en fantastisk opplevelse, å stå helt der oppe og kikke ned på flagget, som befant seg 382 meter laaangt der nede :-)
Her skulle det drives. På nytt ble det et perfekt treff, og ballen landet omsider 10 meter fra 150 meters merket. Med andre ord, så målte denne driven ca 220 meter.
Slaget med hybriden ble bra, så jeg lå 5 meter kort av greenen på et 382 meters hull. Det er sjelden kost. Nå ble chippen mye for kort, slik at jeg 2 puttet til en bogey. Men den gav 4 poeng.
Etter den søte kløe, kommer den sure svie og den møtte vi allerede på hull 13, da vi måtte slå oss opp en del av bakken igjen. Men utslaget lå oppe på en liten haug, så de to beste av oss kom opp hele bakken. Selv manglet jeg 20 meter på det, men var absolutt fornøyd. Det var imidlertid et tungt slit å labbe oppover.
Banen er ikke mer enn 5111 meter, men siden den følger terrenget såpass mye, så kjennes det som det doble.
På hull 15 ble jeg liggende 115 meter fra hullet og det var vann omtrent like frem til greenen. Full av selvtillit fyrte jeg av 7 jernet og fikk et fint høyt løft frem til greenen.
Forstår nå hvorfor folk blir hektet på dette :-)
Men på hull 16 var kreftene i ferd med å ta slutt og det ble et dårlig utslag, etterfulgt av et slapt jernslag o.s.v.
Hele 7 slag på et par 3 hull er for dårlig.
På hull 17 og 18 kom det seg litt igjen, skjønt jeg var rimelig ferdig, da jeg satte en 4 meters putt på hull 18. Etterpå var det bare å sige ned på en benk i 5 minutter.
Men hit skal vi snart tilbake, det var alle enige om.
Dette var noe annet enn flate Jæren.
Slagene ble:
4 - 4 - 8 - 5 - 8 - 5 - 7 - 7 - 6 ---- 5 - 5 - 5 - 6 - 8 - 6 - 7 - 6 - 5 = 107 slag.
3 - 4 - 0 - 4 - 2 - 2 - 1 - 1 - 3 ---- 2 - 3 - 4 - 2 - 2 - 3 - 0 - 2 - 3 = 41 poeng
Jeg fikk hele 42 slag fra gul tee, så på 6 av hullene kunne jeg legge til 3 slag for par. Slikt blir det poeng av, når man klarer en bogey på dem.
De Lutte