Offroad 4WD
Ser i forumet at noen hauser opp baner som ligger litt klønete til fordi de har fin layout eller kjente banearkitekter.
Men hvor sannsynlig er det at slike avsidesliggende baner skal få sterk nok økonomi til å bli topp-baner med like god kvalitet som f.eks. Bogstad og Miklagard. Jeg tenger da på tette raske greener, perfekte fairwayer, velstelte bunkere og vannhindere, tiltalende klubbhus og treningsområder, osv.
Hvordan skal slike baner tiltrekke seg nok fullt betalende medlemmer og greenfeespillere når de fleste potensielle medlemmer er økonomisk og tidsmessig bedre tjent med å være medlemmer på andre baner som ligger nærmere hjemmet ?
Mange avsidesliggende baner jeg har vært på i utlandet (særlig middelhavsområdet og nord og sør-amerika) er bygd opp etter spa-modell med hoteller og andre turistmagneter i nærheten.
Mens i Norge klarer hardt arbeidende superentusiaster å dra igang store prosjekter "langt inni skogen".
Skyldtes konkursen i Holtsmark klønete håndtering fra prosjketgruppa, eller var det et varsko om at her var det ikke stor nok interesse til at prosjektet kunne realiseres ?
Er det andre baner som sliter med å bli ferdig, eller få økonomien til å gå rundt?
Vet at mange 6-hullsbaner på vestlandet allerede er ferdig prosjektert med 9 og/eller 18 hull, men klarer ikke å samle hverken sponsorer eller mer en 2-300 medlemmer og kommer seg dermed aldri opp fra "6-hulls-gropa"
Men hvor sannsynlig er det at slike avsidesliggende baner skal få sterk nok økonomi til å bli topp-baner med like god kvalitet som f.eks. Bogstad og Miklagard. Jeg tenger da på tette raske greener, perfekte fairwayer, velstelte bunkere og vannhindere, tiltalende klubbhus og treningsområder, osv.
Hvordan skal slike baner tiltrekke seg nok fullt betalende medlemmer og greenfeespillere når de fleste potensielle medlemmer er økonomisk og tidsmessig bedre tjent med å være medlemmer på andre baner som ligger nærmere hjemmet ?
Mange avsidesliggende baner jeg har vært på i utlandet (særlig middelhavsområdet og nord og sør-amerika) er bygd opp etter spa-modell med hoteller og andre turistmagneter i nærheten.
Mens i Norge klarer hardt arbeidende superentusiaster å dra igang store prosjekter "langt inni skogen".
Skyldtes konkursen i Holtsmark klønete håndtering fra prosjketgruppa, eller var det et varsko om at her var det ikke stor nok interesse til at prosjektet kunne realiseres ?
Er det andre baner som sliter med å bli ferdig, eller få økonomien til å gå rundt?
Vet at mange 6-hullsbaner på vestlandet allerede er ferdig prosjektert med 9 og/eller 18 hull, men klarer ikke å samle hverken sponsorer eller mer en 2-300 medlemmer og kommer seg dermed aldri opp fra "6-hulls-gropa"