Shortcutter
Tiger, det er vel interessant med både max og gjennomsnittlig lengde, eller kanskje mest interessant med "den-lengden-klarer-jeg-hvis-jeg-må. Dersom man må over en viss lengde for å unngå en bunker eller et vann, og har god plass etter dette hinderet ville jeg slått hardere og lenger (og mer upresist) enn om jeg har en smal fairway i skogen som eneste landingsområde.
Og det er vel også naturlig at de fleste kjenner dem som slår eksepsjonelt langt, de langtslående får jo som oftest longest-drive premie på turneringene.......
Niels, selvfølgelig skal lengden måles midt i fairway, bare det at noen steder går fairwayene i zikk-zakk der de egentlig spiller rett frem. En dog-leg bør ha en naturlig hindring som f.eks trær, vann, OB, hus, osv, ikke bare være en bøy ute på jordet som de fleste med letthet kutter.
Holder vi oss på Kongsberg så er hull 13, 15 og 16 reelle dog-legs der du må være meget god spiller for å kutte, mens 1, 5, 9, og 18 bare er lissom-doglegs.
Ta en sammenligning mellom f.eks Nes og Kongsberg. Begge er åpne baner der de fleste hullene er anlagt på gammelt jordbruksland (jorde). Nes har rette fairwayer der det bare er noen få meter å hente på nominell lengde, mens da Kongsberg er som et sammenklemt trekkspill der det kan kuttes meter i bøtter og spann mange steder helt uten risiko. Miklagard og Tyrifjorden har også minimalt avvik mellom reell og nominell lengde.
Sammenligner man hull 18 på Kongsberg med f.eks hull 4 på Tyrifjorden så er de ganke like å se på med en knekk på slutten. På Kongsberg er det ingen som tenker over at det er en dog-leg der, mens på Tyrifjorden er du tvunget til å slå det så langt frem at du har åpning til greenen. (jada, jeg vet det er mulig å kutte dog-legen på Tyrifjorden h4, men det er ikke for alle)