Eigil
Jeg synes Annika gjorde en kjempebra figur.
Man må ikke glemme at hun havnet likt med sin landsmann Per-Ulrik. Han har tross alt spilt en stund på PGA-touren. Jesper spilte en 73-runde på lørdag, som er kun et slag bedre enn Annikas runde på fredag.
Det mot som hun viste ved å stille opp i konkurransen ble applaudert av publikum og amerikanske TV-kommentatorer.
Forskjellen på spillestillen de to dagene var åpenbare. Torsdag var hun litt forsiktig, mens på fredag mere offensiv. Presisjonen på torsdag var noe de fleste mannlige golfspillere kan lære litt av, ved å være litt mere ydmyke. Det var synd at hun aldri fant hastigheten på greenene, men dette kan nok, og er nok mest sannsynlig utslag av stort nervepress.
Hadde hun spilt flere konkurranser, hadde presset blitt mindre. Hun hadde lært seg å kjenne hastighetene på greenene, og hun hadde kvalifisert seg for videre spill.
Jeg tror at mange av de mannlige spillerne følte seg truet ved å bli utfordret av verdens beste kvinnelige spiller. Det gjaldt ialfall ikke hennes to medspillere de to dagene. De oppførte seg som to gentlemen.
For LPGA-touren tror jeg også det kan ha en positiv effekt, ved at TV retter mer av sin oppmerksomhet mot denne touren som Annika vanligvis hører hjemme på. Hun kan bli dets yndling/personlighet, ikke i nærheten tilsvarende skala, men noe i samme retning som Arnold Palmer og Tiger Woods har vært.
Det blir nok ikke 58 år til neste gang en kvinne spiller på PGA-touren.
Kanskje er Tutta neste? Hvem vet? Hun slår ialfall langt nok, dersom det er det som teller.