Tor Harald Mjøen
Miklagard hadde i utgangspunktet krykvein av typene Cato og Providence, som i ettertid har vist tegne på å ha noe dårligere overvintringsevne enn andre typer. Greenene ble resådd i 2004 med A4, som skal være bedre, men den er relativ ny så tiden får vise. Foreløpig så ser den lovende ut etter 2-3 år på andre baner rundt omkring.
Forøvrig så var diagnosen på Miklagard ifjor en oppbygging av 'black layer' og/eller 'thatch' som er et organisk materiale som hindret tilgang på oksygen slik at gressplantene ble kvalt. Dette ville nok ha skjedd med andre krykvein typer også, men til en annen grad kanskje...?
Når det gjelder betegnelsen, "Vårt harde klima", så er ikke den så unikt som mange vil ha det til. Disse gresstypene er utviklet i de nordre statene (Pennsylvania og Michigan) av USA og er i bruk på golfbaner nord og syd for grensen til Canada, hvor klimaet er vel så hardt som her hjemme med like harde vintrer, men med enda varmere sommertemperaturer, som krypkvein heller ikke liker. F.eks. i sørstatene kan ikke krypkvein brukes fordi det er for varmt og typer av bermudagress blir brukt istedet. Augusta National bruker krypkvein for putte egenskapenes skyld, men greenene må bli resådd hvert år med det resultat at banen stenges nesten hele sommersesongen etter Masters-turneringen.
Her er det ikke noe sort/hvitt, men gråsoner med mange nyanser, som det er vanskelig å forholde seg til. Kanskje klarer norske eksperter om få år å få frem lokale hardføre typer krykvein, men de vil også kreve et vedlikehold som sikrer oksygentilførsel for å overleve en hard overvintring.
Når det gjelder rødsvingel, så dominerer den med stort hell på greenene på de Britiske øyer (f.eks. Kingsbarns) og er spesielt hardfør under tørke og vind. Den passer godt i rufstete værforhold som i Skottland og Irland.
Krypkvein er ansett for å være mere hardfør en rødsvingel under overvintring på greener.