henrik færevåg
Det er riktig at nivået på damene ikke var all verdens, men å påstå at Caroline Martens og Amalie Valle ikke kan spille golf er det bare duster som kan gjøre.
Hvis Meland er vanskelig for herrer er den enda verre for damer med et hull på 535 meter fra blå. Amalie Valle avgjorde turneringen der med å slå seg inn på tre og toputte den vanskelige greenen.
Det vil mindre enn fem prosent av norske golfere være i stand til å gjøre noen gang , herrer inkludert.
Hennes 77 runde gjorde meg stum av beundring. Det er såvidt jeg husker, en bedre enn banerekorden, som jeg mener Marianne Skarpnord har.
Ellers var det litt syting på Meland denne gangen også. Folk med stort ego som går langt over 90 må ha noe å klage på. Det var fri dropp overalt og ballplassering innenfor en køllelengde.
Heldigvis så vi også tegn til lysning. De beste norske spillerne spilte fenomenal golf. Joakim Akselsen har vist før at han mestrer Meland. De som imponerte meg mest var Kim Kristoffersen som rundet på tre under siste dag etter fem birdies, men som trøblet litt inn. Hadde han skjønt hvor vanskelig hull 14, 15 og 16 var ville han ha spilt dem litt annerledes hver dag og ikke endt opp med 6 over for turneringen bare på disse tre hullene.
En annen var Anders Hagan som gikk på 70 slag andre dag. Det er golf i toppklasse.
Til slutt vil jeg nevne 16 år gamle Joakim Knag fra Stavanger som gikk 82, 78 og 78.
Når det gjelder forholdene var de fenomenale alt tatt i betraktning. Det hadde regnet en uke før spillerne kom, temperaturen var fire-fem grader noe som gjør at vannet ikke suges opp av gresset og blir liggende. I går var det 15 grader og knusktørre fairways.
Når noen begynner å sammenligne Meland med Bergen og Bjørnefjorden diskvalifiserer de egentlig bare seg selv fra videre diskusjon.
To ord om Fredrik Månsson.
Han brukte driveren fem ganger i løpet av hele turneringen. Han var aldri i trøbbel. Han hadde en totalt uanstrengt sving som ga det samme resultatet hver gang og han slo lengre og rettere enn alle andre. Sekserjern på 18. (192 meter)
Han har spilt to ganger på Europaturen, ene gangen var han ett slag fra å klare cutten. I vinter har han vært på europatouren - som caddie.
Kanskje noen norske "helter" burde begynne å revurdere sine ambisjoner eller gjøre noe med trenings- og prestasjonsnivået sitt. Fredrik Månsson var i en egen klasse på Meland. Det skremmende er; når "i egen klasse" ikke er godt nok, hvor langt unna er da de såkalte norske toppspillerne.
Men selvfølgelig. I motsetning til Månsson spilte de på en dårlig, våt møkkabane.
PS. La dette innlegget inn i en annen tråd, men skjønte at jeg hadde falt for fristelsen å favne mer enn trådens tema og poster igjen i en ny tråd. Sorry
Hvis Meland er vanskelig for herrer er den enda verre for damer med et hull på 535 meter fra blå. Amalie Valle avgjorde turneringen der med å slå seg inn på tre og toputte den vanskelige greenen.
Det vil mindre enn fem prosent av norske golfere være i stand til å gjøre noen gang , herrer inkludert.
Hennes 77 runde gjorde meg stum av beundring. Det er såvidt jeg husker, en bedre enn banerekorden, som jeg mener Marianne Skarpnord har.
Ellers var det litt syting på Meland denne gangen også. Folk med stort ego som går langt over 90 må ha noe å klage på. Det var fri dropp overalt og ballplassering innenfor en køllelengde.
Heldigvis så vi også tegn til lysning. De beste norske spillerne spilte fenomenal golf. Joakim Akselsen har vist før at han mestrer Meland. De som imponerte meg mest var Kim Kristoffersen som rundet på tre under siste dag etter fem birdies, men som trøblet litt inn. Hadde han skjønt hvor vanskelig hull 14, 15 og 16 var ville han ha spilt dem litt annerledes hver dag og ikke endt opp med 6 over for turneringen bare på disse tre hullene.
En annen var Anders Hagan som gikk på 70 slag andre dag. Det er golf i toppklasse.
Til slutt vil jeg nevne 16 år gamle Joakim Knag fra Stavanger som gikk 82, 78 og 78.
Når det gjelder forholdene var de fenomenale alt tatt i betraktning. Det hadde regnet en uke før spillerne kom, temperaturen var fire-fem grader noe som gjør at vannet ikke suges opp av gresset og blir liggende. I går var det 15 grader og knusktørre fairways.
Når noen begynner å sammenligne Meland med Bergen og Bjørnefjorden diskvalifiserer de egentlig bare seg selv fra videre diskusjon.
To ord om Fredrik Månsson.
Han brukte driveren fem ganger i løpet av hele turneringen. Han var aldri i trøbbel. Han hadde en totalt uanstrengt sving som ga det samme resultatet hver gang og han slo lengre og rettere enn alle andre. Sekserjern på 18. (192 meter)
Han har spilt to ganger på Europaturen, ene gangen var han ett slag fra å klare cutten. I vinter har han vært på europatouren - som caddie.
Kanskje noen norske "helter" burde begynne å revurdere sine ambisjoner eller gjøre noe med trenings- og prestasjonsnivået sitt. Fredrik Månsson var i en egen klasse på Meland. Det skremmende er; når "i egen klasse" ikke er godt nok, hvor langt unna er da de såkalte norske toppspillerne.
Men selvfølgelig. I motsetning til Månsson spilte de på en dårlig, våt møkkabane.
PS. La dette innlegget inn i en annen tråd, men skjønte at jeg hadde falt for fristelsen å favne mer enn trådens tema og poster igjen i en ny tråd. Sorry