E. Nilsen
I siste nr. av Norsk Golf uttrykker den alltid like konservative Henrik Færevåg frykt for at den store nyrekrutteringen til golf de siste årene er i ferd med å utrydde golfsportens ”egenart” og ”verdifulle kulturarv”, uten å si noe om hva dette går ut på. Det eneste konkrete er en frykt for at alle baner etter hvert skal få nybegynnerpreg. Å dømme etter hans egen nyanlagte hjemmebane på Meland, et område der jeg vil anta det store flertall er mer eller mindre nybegynnere, er ikke slaget helt tapt.
Men så var det den verdifulle kulturarven da. Hva er det for noe? Noen som vet det? Det snakkes jo ofte om etikette, høflighet og ”gentlemanlike” atferd. Er det han sikter til? At man skal være høflig mot hverandre? Ikke vet jeg. Selv har jeg spilt golf i flere tiår, og har vondt for å skjønne hva han mener med dette. Folk har ulike formål med å golfen sin. For noen handler det først og fremst om konkurranse, for andre er det mosjon, frisk luft eller bare det å ha et gøy med et morsomt spill. Atter andre later til å se på golf primært som en fin ramme rundt medlemskap en i en klubb eller forening, der klubbhuset og ”klubbmiljøet” er like viktig som banen. Her er det like mye Rotary som sport. Det er en slik holdning til golf Færevåg uttrykker i nevnte (og en rekke tidligere) innlegg. Men er det ikke litt frekt å ta monopol på golfens ”egenart” på den måten?
Ikke alle ”eldre” golfspillere er like opptatt av denne ”Rotary-dimensjonen” ved golf, og ser det ikke som en stor trussel at golfbaner og klubber inntas av folk som kunne være tenkelige til å spille bowling. Tvert om virker det på meg som om Færevåg har alle kjennetegnene til en ”nyomvendt” og de blir som kjent gjerne mer katolske enn paven. (Men for alt jeg vet har han selv spilt golf i all sin tid?)
Selv synes jeg mangfold virker mer interessant enn å sitte rundt peisen med et dusin speilbilder av meg selv. Hva mener andre om dette?
Men så var det den verdifulle kulturarven da. Hva er det for noe? Noen som vet det? Det snakkes jo ofte om etikette, høflighet og ”gentlemanlike” atferd. Er det han sikter til? At man skal være høflig mot hverandre? Ikke vet jeg. Selv har jeg spilt golf i flere tiår, og har vondt for å skjønne hva han mener med dette. Folk har ulike formål med å golfen sin. For noen handler det først og fremst om konkurranse, for andre er det mosjon, frisk luft eller bare det å ha et gøy med et morsomt spill. Atter andre later til å se på golf primært som en fin ramme rundt medlemskap en i en klubb eller forening, der klubbhuset og ”klubbmiljøet” er like viktig som banen. Her er det like mye Rotary som sport. Det er en slik holdning til golf Færevåg uttrykker i nevnte (og en rekke tidligere) innlegg. Men er det ikke litt frekt å ta monopol på golfens ”egenart” på den måten?
Ikke alle ”eldre” golfspillere er like opptatt av denne ”Rotary-dimensjonen” ved golf, og ser det ikke som en stor trussel at golfbaner og klubber inntas av folk som kunne være tenkelige til å spille bowling. Tvert om virker det på meg som om Færevåg har alle kjennetegnene til en ”nyomvendt” og de blir som kjent gjerne mer katolske enn paven. (Men for alt jeg vet har han selv spilt golf i all sin tid?)
Selv synes jeg mangfold virker mer interessant enn å sitte rundt peisen med et dusin speilbilder av meg selv. Hva mener andre om dette?