Debattforum

Super tråd, Freud. Jeg håper også på at noen kan svare.

Enig i at nivået på utdanning i utlandet (USA inkludert) er langt tøffare (særskildt i realfag) enn i Norge. Men dei har 1 år lenger tid på seg - i noreg er ei bachelorgrad gjort på 3 år etter oppnådd generell studiekompetanse.
Men er enig i at det sikkert er hardt likavel.

Det kan vel være tvil om det er utdanningen som har første prioritet under college-oppholdet, men det er vel ikke tvil om at utdanningen også er en viktig del av oppholdet. Det er heller ikke tvil om at konkurransen mellom de ulike "utdanningsinstitusjonene" på idrettsbanen er meget alvorlig, så kommer du inn som golfspiller brukes det vel tilsvarende ressurser på at du skal bli en god golfspiller. Det er jo også mulig å trene mye golf uten å bruke 6 timer hver dag, og jeg tviler nok på at de beste college-spillerne står i kø på en "public course" i helgene.
Men det er vel fortsatt krav om at du også må oppnå gode nok karakterer for å få fortsette på skolen. For de som greier å kombinere idrett og skole er jo dette egentlig et genialt opplegg. Men det nytter nok ikke å surfe igjennom på idrettsdelen hvis du ikke har interesse eller evne for utdanningsdelen. Derfor vil dette ikke være en like god løsning for alle.

...det var ikke meningen å "belære" men å informere, Freud.

Tom Wolfe har skrevet en ganske artig bok der han bl.a. er innom denne kombinasjonen av skole og idrettskarriere, "I am Charlotte Simmons". Leser du den får du inntrykk av at the "jocks" ikke leser mye, men bare er sportsutøvere og -helter. Det er nok ikke helt dekkende.

Det er vanskelig å si noe generelt fordi det varierer fra sport til sport og fra student til student. Noen satser blytungt på å få til begge deler - og greier det. Andre velger fag som ikke er blytunge og kommer ut med en god kombinasjon av bedre sportslig men med en utdannelse på toppen som f.eks er godt kombinerbar med toppidrettserfaringen den dagen karrieren er over.

Jeg tror ikke Børsheim med finansstudier er standardvarianten og jeg tror finansfag er sjeldnere blant de som spiller amerikansk fotball og basketball enn de er innen golf.

I stor grad tilrettelegges studiehverdagen etter de sportslige aktivitetene - og det er noe av det fine her - det er opplegg som tar sikte på at man skal klare begge deler og de har lang erfaring med det fra skolens side. jeg har hørt at for mange oppleves det som en slags mellomfase der man får testet om man får fremgangen sportslig i viktige år eller om man skal kjøre på skole istedet. man slipper å velge rett etter vgs, men deltar i et godt organisert opplegg og kan utsette et endelig valg.

Til spørsmålet om det er mye trening så tror jeg at svaret er ja, det er det. Om det for mange er slik at studiene lider - så er svaret at ja det kan skje. Noen avslutter også etter tre år fordi de ser at de er så mye bedre til å spille golf enn til å studere at den naturlige karriereveien blir til ved eliminasjon. Det omvendte skjer også. Men jeg tror at med det opplegget de gode collegene har rundt laget sitt så er det effektivitet både i trening og studier som settes i fokus. Husk nå på at det på de fleste universiteter i Norge ikke er studier 8-8 for å klare en utdannelse. Kanskje må sportsstipend-studentene droppe en del party aktivitet - men i bytte mot betalte studier og muligheter for å leve av hobbyen sin så er kanskje et slikt offer ok?

Jeg mener å ha lest at JAL var den typiske dobbeltstudenten - god på skolen og god i golf.

Som PegTee skriver tar bachelor-utdannelsen 4 år i USA mot 3 i Norge. Det første året i USA får studentene ikke støtte fra Lånekassen fordi det året ansees å være for likt siste år på videregående.

Jeg antar at studiene i USA krever normalt mye av studentene, og uansett forventes det at golfspillerne følger normert studieplan. Noen må derfor for eksempel bruke sommeren til å følge undervisningen. De følges for øvrig svært godt opp av universitetene, hvis karakterene faller til et uakseptabelt nivå eller studieinnsatsen blir dårlig gripes det fatt i det med en gang. Mange av turneringene spilles i ukedagene, og det arbeidet som mistes da, tester og lignende, må tas igjen senere eller være ferdig før turneringen.

Mitt avkom trener gjerne med laget fra noe etter lunsj til solen går ned hver dag, i tillegg er det hard fysisk trening 2 ganger i uken. Banene ligger bare noen få minutter fra universitetet. Spillerne har god tilgang på spilletid, og de bruker ikke 5-6 timer på en runde. I helgene spilles det som regel golf i tillegg til treningen i ukedagene pluss gjerne egentrening fysisk. Og så er det turneringer, gjerne 10-11 i løpet av et år hvis du er fast på laget.

Jeg vil anta alle studentene ønsker å bli bedre i golf, men det er jo ikke alle som opplever den store fremgangen. Det avhenger av flere faktorer, men jeg har i noen tilfeller erfart at coachen har større betydning enn jeg trodde. Middelmådige lag har med de samme spillerne løftet spillet sitt med ny coach. De fleste tror jeg nok primært gjør dette for å få seg en utdannelse, de fleste vet nok innerst inne at de aldri vil kunne leve av golfen, men collegeutdannelse og stipend gjør at de allikevel kan satse på golfen etter videregående og spille mye på gode baner, noe som er utenkelig i Norge som vanlig student. Og er du en dyktig spiller har du muligheter til å prøve deg som profesjonell etterpå.

Det er hardt, og for å få det til kreves det disiplin og mye arbeid. Fritiden er begrenset. Det er derfor en fin måte å dokumentere overfor fremtidige arbeidsgivere at man faktisk er i stand til å arbeide strukturert og disiplinert. I tillegg blir de unge fort selvstendige og får et språk gratis.

Takk for gode svar, både fra Sam og Pepper. Nå er jeg enda mer belært.
For meg virker dette dobbeltlivet nærmest umenneskelig hardt. Konsentrasjon om golfen under college-oppholdet kan umulig være god nok. Skulle gjerne ha visst om noen har undersøkt om disse studentene er bedre eller dårligere golfspillere før de begynner enn etter 4 år. Pepper skriver at poden hans trener fra etter lunsj til solnedgang, hver dag! Hva blir det da igjen av overskudd, motivasjon og tid til selve studiene? Blir disse idrettstudentene behandlet lettere enn de andre? Jeg forstår ikke dette. For meg hadde det vært umulig å kombinere noe slikt med universitetsstudier på UiO.

Et siste spørsmål: hva koster det å være norsk college-student i SUA, pr.år? Gir NGF eller andre sponsorer økonomisk støtte til våre golftalenter på college der borte?

Les litt om det her:
http://joakimmikkelsen.blogspot.com/

Og se mellom fingrene på evnt umodne uttalelser.

Freud, jeg forsøker å svare deg høflig - og du sier at det er belæring? Unødvendig.

Etter det jeg vet sponses ikke collegestudentene noe mer eller mindre av NGF enn andre amatører som er på de samme lagene, men det vet sikkert Pepper svaret på?

Det er andre idretter der man kjører hardt dobbeltløp; orienteringsløpere i eliten finner du mange av på NTNU. De blir ingeniører de og. Marius Bakken studerte medisin ved siden av friidretten. Cecilie Leganger også, ved siden av håndballen. Koss studerte medisin. Det er mulig - hvis du har struktur. Til spørsmålet ditt - jeg tror både LPB, JAL og ETJ vil påstå at de var bedre da de dro enn da de kom. Blir ikke overrasket hvis Kofstad, Børsheim & co mener det samme.

Smilende Sam; jeg betrakter ikke ordet belære som nedsettende. Det er positivt ladet.. Beklager dersom du oppfatter det anderledes.
Joakim Mikkelsens blogg finner jeg svært umoden og tøvete.

OK Freud - da var det oppklart og utmerket.

Jeg har litt erfaring her. Spilte fotball (soccer) og studerte idrettsmedisin i USA.

Min oppfatning er at man som idrettsutøver i stor grad kan få tilrettelagt hverdagen sin slik at man får mest ut av både sport og skole. Både administrasjon og lærere/prof. bidrar da de vet at det ligger mye prestisje i både det å ha flinke studenter og sportslig suksess. Det opplever jeg som den største forskjellen fra norsk skole og den største fordelen ved å velge college dersom man skal fortsette med utdannelsen og spille amatørgolf.

På medisinstudiet hadde vi flere krevende klasser (bl.a. Biologi med historisk sett neste 70% stryk for å tynne ut flokken....) som kunne tatt knekken på meg hadde det ikke vært for professorens engasjement. De involverer seg vesentlig mye mer i hver enkelt students hverdag.

Jeg hadde i snitt 5 timer undervisning hver dag. Det var uvanlig å ha så mye, de fleste la også opp undervisningen slik at man fikk en fridag i uken. Jeg gikk forøvrig på et "liberal arts college". Der har man noe større frihet til å påvirke sin egen utdannelse.

I sesongen trente vi to ganger hver dag seks dager i uken. I tillegg hadde vi kamp hver helg. Bortekamper var en annen sak enn her hjemme. En tur fra Bergen for å spille mot Odda blir betydningsløst sett i forhold til 450km til Michigan (hver vei). En kamp kunne ta 2-3 dager grunnet overnatting og de store avstandene. Poenget er at det går mye tid til sport på college, veldig veldig veldig mye. Det skal ikke undervurderes, det er fysisk og mentalt slitsomt.

En ting som kjennetegner idrettstutøvere ved de større skolene (mine eksempel er University of Iowa, Iowa State, U of Nebraska) er at de tar den absolutt letteste veien gjennom skolen. De står igjen med utdannelse uten mye verdi men noe er det da allikevel. Bedre enn ingenting. Klassikeren var i min tid markedsføring, kanskje ispedd litt Moderne Arkitektur.....

Dersom man velger rett og skole og har et lyst hode så kan college være et svært godt valg. Er man litt småtreig og hater skole så er det bedre valg du kan gjøre. Er man uheldig og havner på "academic probation" så må man slite for å få karakterene opp før man får lov til å delta i konkurranser igjen. Det er en mentalt slitsom situasjon å havne i, man kan føle at man svikter både innen idrett og skole. Flere på min skole som hadde tunge perioder som bare ble tyngre grunnet dette.

Det finnes både fordeler og ulemper. Mitt store problem med den oppfatningen de aller fleste norske golfere har er at de lever i den tro at golf+college=suksess. Det hele er så utrolig avhengig av hvert enkelt individ. Det ligger ingen automatikk i dette. Både skole og sport på college er så krevende at den enten bygger deg opp eller bryter deg ned. Det er enten eller. Høres det for dramatisk ut? Da kan man tenke på hva som skjer etter college med dem som har satset på sin sport. Enten har man suksess og fortsetter som proff (NFL, NBA osv. inkludert deres farmerlag) eller så legger man opp. De aller fleste legger opp. De begynner som trenere eller gir seg fullstendig.

Dersom dette er på plass så mener jeg at college er en god ide;
God trener
Godt treningsmiljø
Villig og lysten på utdannelse
Svært god disiplin

Mye klokt her furu, men for de som legger opp så tar de med seg fordelen av å ha hatt finansierte studier.

Tror også at det er litt forskjellig fra idrett til idrett hvor mange som tar Moderne Arkitektur-snarveien.

Sant det SS, begge deler.

Finansierte studier er i tillegg eneste utvei for veldig mange i USA. De får gå på gode skoler og sport gir dem en mulighet de ellers ikke ville hatt. Det eneste problemet er som jeg nevnte at mange grunnet manglende tid og krevende hverdag ender opp med en relativt dårlig utdannelse som ikke kan brukes til mye.

Det varierer fra idrett til idrett ja. De som drev med amerikansk fotball (jeg vet det høres teit ut, som en klisjee) rottet seg sammen i det de oppfattet som de letteste klassene. Snittvekten i nyere historie (der prof. var kjent for å forlate rommet under alle prøver.......) var 160kg. Golferne var sammen med volleyball for damer blandt de smartere. Kan desverre underskrive på at oppfatningen om at idrettsutøvere på college ikke har det mellom ørene......det stemmer i stor grad.

Jocks.... :-) Tror du skal lese "I am Charlotte Simmons", furu. Du vil flire mye av fremstillingen av jocks der og boken forteller mye av det samme som du sier her.

Takk Furu. Dette var aldeles glimrende! Nå er vår kunnskap om college som sum av idrett + lærdom/undervisning økt betydelig.
Du beskriver en hverdag som i hovedsak består av veldig, veldig mye trening og kamper. Du skriver også at du hadde 5 timer undervisning hver dag. Hvordan dagen da går opp er vel uforståelig for flere enn meg. Her trengs mye styrke, både mentalt og fysisk. Du er ærlig nok til å si at mange tar en så lett vei gjennom college at det de sitter igjen med er lite verdt på CV-en når de skal søke jobb. Tiger Woods fullførte vel aldri college...

Tillat meg et spørsmål, Furu: hva kan man bruke en college-grad fra USA til, når man skal søke jobb i Norge? Vet norske arbeidsgivere om "den lette veien" og gjennomskuer vitnesbyrdet? Vil de helst ha folk med en en tilsvarende utdannelse fra Norge, eller krever de tillggskurs?

Å få dagen til å gå opp med 5 timer undervisning + to treningsøkter;
06.00 - frokost
07.00-10.00 - kjemi
10.00-11.00 biologi
11.00-12.00 lunsj
12.00-14.00 trening
15.00-16.00 idrettsmedisin
17.00-18.00 trening

Det kan være fulltidsjobb å satse på sport på college. Når man får stipend så forventer skolen å få noe tilbake. I mitt tilfelle var det $12.000 i året - 12.000 grunner til å føle at man må prestere. Takler alle unge, norske golfere dette? Jeg syns det er flott at noen innrømmer at college ikke er for dem.

@ En collegegrad innen f.eks. finans, medisin eller matte bør være enkelt å bruke. En del klasser og eksamener ser sikkert veldig fint ut på papiret mens det i realiteten ikke ligger så mye bak dem.

Noen som har oversikt over hvor mange norske spillere som også har gått på college? Finnes det noen oversikt vise sammenheng mellom et slikt valg og videre karriere?

Tja, Ådne Stensland gikk på University of New Mexico, bachelor i management, driver i dag Golf Management. Per Haugsrud, noe av det samme - drev Kragerø GK resorten. Begge hadde stipend.

Tror du Haugsrud fikk jobben pga. god utdannelse fra college?

Ikke bare, men det at han hadde den på toppen kan ha vært viktig. Ville du ansatt en fyr uten annet enn en dårlig videregående til å ha et slikt ansvar :-)

Interessant å tenke på at det USA gjør på collegesiden ligner mye på hva NTG gjør på hakket under. der er også skoledagene preget av mye idrett og mye trening + der legger de også på et ekstra år. Mange norske utøvere er derfor vant med en tøff dobbelthverdag.

Til SS. NTG legger ikke til et ekstra år, de går 3år som "vanlig" videregående skole ellers har du rett i at NTG har sine "tanker" fra USA

Men - hvor er det de har fire års vgs da? jeg er ganske sikker på at jeg har sett det ifb. med idrett - men det kan være gammel info som nå er forlatt av idrettslinjene rundt omkring.

Det er ganske krevende å være golfspiller på college. Det aller meste av tiden går med til lesing og studier. Det er statistikker på akademiske karakterer til alle spillerne i USA (i hvert fall division I), og de beste gjør det svært bra. Mitt avkom er heldig som slutter ved lunsjtider, andre studier ved samme universitet har også forelesninger om ettermiddagen som gjør treningen vanskeligere. Lesing og egenstudier gjøres helst om kveldene. Som Furu skriver er det nok en del som tar lettere studier, mitt avkom har for øvrig Business Administration som helt klart kan brukes i Norge. Jeg har selv tidligere ansatt folk med tilsvarende eksamener fra amerikanske universiteter.

Kostnadene varierer mye fra universitet til universitet, anslagsvis fra rundt $15.000 til over det dobbelte, med prestisjeuniversitetene over der igjen. Jeg antar nokså mange ligger på $20 – 25.000. Mindre community colleges har jeg ikke info om, men der er både det sportslige og akademiske tilbudet gjerne av lavere kvalitet, jeg kjenner spillere som går på slike colleges og som er misfornøyde med opplegget. Universitetene har stipendier som dekker mye av utgiftene, alt fra ca 25% til 100%. Det er definerte grenser for mye stipend som kan gis til golflagene, og det fordeles ut på spillerne av coachen. Resten av utgiftene pluss bil (stort sett en nødvendighet), lommepenger etc dekkes enten privat, via Lånekassen eller fra andre stipendkilder. Skandinaver er gjerne vel ansett fordi coachene vet av erfaring at de er dedikerte og vet hva de vil.