Espen Ødegaard
P,
Ditt siste svar er utfyllende, men ditt første kan være misvisende:
I og med at vannhinderet ligger rett foran green, er det vel mest sannsynlig at han ikke hadde kunnet droppe på den andre siden (=siden nærmest hullet), fordi han likefullt ville vært avhengig av å kunne droppe på et punkt innenfor 2 køllelengder fra der ballen trillet inn i vannhinderet igjen uten samtidig hverken å være nærmere hullet enn krysningspunktet inn til vannhinderet eller å være inne i vannhinderet.
Jeg er ellers enig i at vi kunne klart oss med én type vannhinder. Ryktet sier at R&A vurderte dette ved regelendringen ved siste årskiftet, men at de ikke turde det av risiko for å ødelegge "integriteten" til enkelte hull rundt omkring. Med andre ord var man redd for at utfordringen ved visse hull vil ble vesentlig redusert, dersom det ble en alminnnelig adgang til å spille ballen fra den andre siden av vannhindre (gul) som nå "vokter" greenen/hullet.
Hvis dette er korrekt, har R&A etter mitt syn ikke klart å tenke klart. Pr dags dato er det nokså fritt opp til den lokale kommiteen å bestemme om et vannhinder skal være sidevannshinder eller ei, (selv om et sidevannshinder etter regeldefinisjonen skal ha visse fysiske karakteristikker som i praksis gjør det vanskelig for en spiller å benytte alt. 2 i listene ovenfor).
Problemstillingen kan derfor etter mitt syn løses enkelt ved å bare angi én vannhindertype, med de 5 alternativene som for sidevannshinder, MEN med et lite tillegg til 5: "..., med mindre komiteen for et hull har særskilt forbudt dette." (Og det kan i praksis gjøres ved å merke med en annen farge på de strekningene av en vannhindergrense på hullsiden hvor det ikke skal være adgang til å droppe iht pkt 5.)
Voila, da har man forenklet reglene, samtidig som man imøtekommer ønsker om å bevare særskilte hulls "integritet" der hvor man føler behov for det.
