Koll
Takk til HCPmann for godt innlegg og støtte. Til Henke vil jeg si at jeg ikke har skrevet eller mener at ETJ skal sette seg ned og gi opp. Han skal naturligvis spille de turneringer han får lov til å spille. Men jeg tror nok at han allerede nå innser at det blir nytt kval til høsten, og det vil trolig påvirke spillet hans - enten negativt eller positivt. Forøvig er jeg enig i at golf er meget uforutsigbar, og at tilfeldigheter ofte rår. Ikke noen annen idrett har så mange forskjellige vinnere gjennom sesongen, og med så store svingninger fra uke til uke for de aller beste.
Stoda i norsk internasjonal golf er at vi har en kvinne i verdenstoppen, og muligens snart én til. Selv om det er nivåforskjell på herre-og damegolf, så er konkurransen like hard begge steder. Derfor er Tuttas prestasjoner fantastiske. På herresiden er HB nr. 415, JAL nr. 437 og ETJ nr. 592 på verdensrankingen. Det viser at vi sliter i sumpa. Likevel følges disse middelmådige idrettsutøvere (målt med internasjonal målestokk, ikke mot meg eller mot deg), fra slag til slag hver uke, som om Norge var i verdenstoppen. Det finner jeg ganske utrolig og temmelig dumt. Men jeg innser at de som skriver på golfsiden.com hører til de evige optimister og naivister, og har behov for å følge med sine helter fra dag til dag. Ikke i noen annen idrett ser vi slik grenseløs kjærlighet til utøverne, og slik optimisme, uansett resultat. Flott og beundringsverdig at man er trofast, men naivt er det likevel.
Jeg unner naturligvis alle de norske på tourene det beste, og ser gjerne at de rykker oppover i divisjonene. De som tror at jeg mener noe annet, har feiltolket det jeg skriver. Jeg kritiserer ikke spillet eller støtteapparatet deres, for det har jeg ikke noe greie på. Det jeg kritiserer er den jevne norske golfers urealistiske tilnærming til spillet deres, og tolkningen av resultatene. Det ser ut til at de fleste fans nekter å ta realitetene innover seg, selv når vår beste golfspiller er nr. 415 i verden. Konkurransen der ute er vanvittig hard, og verre blir det for hvert år.
Jeg er temmelig lei av å lese den vanlige frasen: "Vi vet at han har spillet inne, det gjelder bare å få det ut". Hvordan vet skribenten at han "har spillet inne"?. Resultatene er vel et bevis på det motsatte. Og det samme kan sikkert sies om tusen golfspillere på internasjonalt nivå, så når "vår mann" får ut spillet, så gjelder vel det for noen hundre andre også, og da er vi like langt.
Det jeg er kritisk til er altså ikke våre golfspillere som sliter på tourene, for de gjør så godt de kan og mer kan vi ikke forlange. Jeg er derimot kritisk til den grenseløse naiviteten og mangel på realisme blant fansen som vi finner på debattsidene. Det virker som om de nekter å ta virkeligheten innover seg, kanskje fordi de tror at de da svikter sine helter. De trenger jo all mental støtte de kan få, men den som fremkommer på debattsidene leser vel spillerne ikke. Og telepati tror vel ingen på.
